Tjenestepensjon for dummies!
Hva er egentlig innskuddpensjon? Og hva i all verden er hybrid?
Pensjon er komplisert, og det er mange begreper som lett kan forvirre. Her kommer en (veldig) lett innføring i forskjellene og likhetene mellom ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon.
Ytelsespensjon
Ytelsespensjon definerer et pensjonsnivå. Din pensjon blir en avtalt pensjonsdel av lønnen du har når du går av med pensjon (sluttlønn).
Bedriften betaler inn den årlige premien i pensjonsordningen. Størrelsen på premien avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå. Dette fører til at størrelsen på bedriftens innbetalinger varierer fra år til år.
Arbeidsgiver alene bestemmer hvordan kapitalen skal forvalters/investeres, og har ansvar for at du får den pensjonen du har krav på. Pensjonsinnretningen forvalter midlene, og har ansvar for å dekke avkastningen under garantert rente (for tiden 2 %).
Ytelsespensjon er en livsvarig ytelse. Når du dør arver forsikringskollektivet din oppsparte kapital.
Pensjonsnivået bestemmes av avtalt prosentdel, sluttlønn og opptjeningsperiode. Full pensjon krever 30 års opptjening i bedriften.
Innskuddpensjon
Ved innskuddspensjon fastsettes et årlig innskudd. Innskuddet er en avtalt prosentsats av årslønn eller et fast kronebeløp. Innskuddet bestemmes uavhengig av alder og kjønn. For lønn mellom 1 og 12 G er minste tillatte innskudd 2 % av årslønn. Maksimalgrenser for innskudd er 7 % av lønn opp til 12 G, og i tillegg 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Hver enkelt ansatt får en innskuddskonto.
Arbeidsgiver tilbyr ulike investeringsprofiler med ulik aksjeandel, men du har full råderett over hvordan du vil investere (individuelt investeringsvalg). Noen foretrekker å ha lav risiko hele spareperioden, mens andre velger å ha en høy risiko i starten i håp om å få god avkastning, for deretter å velge en mindre risikofylt investering etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg.
Risikoen for at kapitalen består og/eller vokser ligger hos deg selv. Du som arbeidstaker har ingen garanti for innskutt beløp eller avkastning!
Innskuddspensjon er ikke nødvendigvis en livsvarig ytelse. Du bestemmer selv over hvor lang tid du tar ut pensjonen, dog minimum 10 år og minimum til 77 år. Innskuddspensjonen er en ålleårsopptjeningspensjon. Det betyr at alle år med arbeidsinntekt gir pensjonsopptjening.
Hybridpensjon
Hybridpensjon har elementer fra ytelses- og innskuddspensjon. Hybridordningen fungerer på mange måter som en innskuddspensjon, men er i utgangspunktet en livsvarig og kollektiv ytelse. Du betaler en årlig premie til et pensjonskollektiv, ikke til deg og dine arvinger. Når du dør går kapitalen tilbake til de andre medlemmene av pensjonsordningen. Hybriden kan utformes som en innskuddsordning, men da med krav til minste utbetalingstid, og bedriften er ansvarlig for kostnader i utbetalingsperioden.
Hybridpensjonen er underlagt de samme innskuddsgrensene som innskuddspensjon, men hybridpensjonen har ikke kjønnsnøytrale premier. Kvinner lever lenger enn menn, og henter følgelig mer ut av pensjonskollektivet enn menn. Som kompensasjon betaler kvinner i snitt 15-17 % mer i premie enn menn.
Hybridpensjon er, som innskuddspensjon, en alleårsopptjeningspensjon.
Verdt å vite
Flere og flere virksomheter med ytelsespensjon er i ferd med å gå over til innskuddsordninger. En av årsakene til dette er at virksomheter som har innskuddsordninger ikke er pålagt å balanseføre bedriftens innskuddsforpliktelse.
Ved overgangen fra ytelse til innskudd forhandler mange bort etterlattedekningen fordi arvingene arver innskuddet. Her er det verdt å å huske at arbeidstakere som dør unge har lite oppspart kapital, og etterlatte som mister sin forsørger tidlig er kanskje de som trenger økonomisk støtte mest.
40 % av alle innskuddsordningene er minimumsordninger - 2 % innskudd.
Det har blitt flere hybridordninger etterhvert, selv om dette - relativt sett - er noe nye nytt.
Hva er G?
G er en forkortelse for grunnbeløp. Grunnbeløpet benyttes i folketrygden som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3 G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har en annen inntekt over 2 G.
Stortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive. Grunnbeløpet er per 1. mai 2016 kr. 92 576.